27. feb 2012 21:40, De Melankoliskes Kompagnie
Uventet under frugtbare Maaner,
Staar vinterligt Dragsuug paa opfedne Agre,
– Kataklysmen ! –
Buldrer Natur, uvejrlig & raa,
– Pst, pst ! –
Alverden væk.
Hvad saa du, usalige, i ombragte Skoge ?
Jeg saa Angest kruuse i Pangudens Lokker,
– Daimon, Demagog ! –
Flængpeget Brøde :
« Snylter ! », « Synder ! »,
Formes hvi Sorten Sol
Snart her, snart der,
Ack.
Hvad saa du, usle, i Masser mørche ?
Røgslagne Himmle,
Værkbrudne Skjæbner,
Anblik av bistergal Glo,
Rimturs knocklede Grabber
& grovtændet Griin
Anes i Windes valne
Hviin.
Ulykkelige, hvad saa du i opbragt Ocean ?
Jeg saa Viid sat i Værk
At ikaste Bølgens Lavinerabulder
& Azurens tavse Tonen
Hinsides Glandz,
– Liflig Fragrandz ! –
& besque Bægre mod Skjørbuug.
Jeg saa igjennem
Moralistens Pincenez,
Enhver med Hoser & Dadler
Er flidfuld Fanger & Hônnet,
– Enigma ! –
Jeg saa igjennem
Moralistens Pincenez
« Graadig ! », « Grum ! »,
– Rædsel ! –
Er Globen vitterligt stykket
Av Enkeltmænd & Vandel ?
« Anger », « Miskundelighed »,
– Beviset bragt for en Dag ! –
Mennesketroen,
« Smudsig Cultur ! », «Smudsig Moral ! »,
Til Verdenskredsens Moloch,
Som strækker sig tingsligt i Mængder :
I Smedjens qvælende Smog
& Bolets pinte Kræ
– Men distant ! Men distant ! –
I troldsque Tegn for Mammon & Notitz,
Som flockes, øges, spredes, fordufter,
I Grøden & Ørkens Lod,
I Fremtiden pantsat til Dont,
Moloch tager dine Børn,
Ack.
Stunderne ganger digre hvi jævnsides Svøber
Paa knoldstukken, kimingbred Vej ;
Øreds ej Raabets Rummel i Winden ?
& hvad om de ørte ? – – – Da intet, intet,
Forstaa !